Panasonic-sensorer varierer betydelig i driftsprinsipper avhengig av produkttype.
1. Fotoelektriske sensorer (f.eks. gjennom-stråle, speilrefleksjon): Disse sensorene oppdager endringer i lysintensitet (avbrudd eller refleksjon) ved mottakeren ved å sende ut en lysstråle (LED/laser) for å bestemme tilstedeværelsen av et objekt. Deteksjon av transparente objekter er avhengig av overflaterefleksjon eller polarisert lysteknologi.
2. Laserforskyvningssensorer (f.eks. HG-C1200): Basert på triangulering, lyser et laserpunkt opp målet, og det reflekterte lyset fanges opp av en CMOS-mottaker. Avstand beregnes ved endringer i laserpunktets posisjon (nøyaktighet opp til ±0,2 % FS).
3. Trykksensorer (f.eks. diffust silisium/keramisk kapasitiv): Disse sensorene utnytter den piezoresistive effekten (motstandsendring) eller kapasitansendring forårsaket av deformasjon av en diafragma under trykk, som omdannes til et spennings-/strømsignal av en krets.
4. Magnetoresistive sensorer (MR-serien): Basert på den magnetoresistive effekten endres motstanden til et materiale i et magnetfelt. En Wheatstone-bro sender ut et signal proporsjonalt med magnetfeltstyrken. Temperatursensorer (som de som brukes i vaskemaskiner): bruker vanligvis termistorer (NTC/PTC), hvis motstand endres lineært med temperaturen og konverteres til et spenningssignal av en spenningsdelerkrets.
